En hilsen fra medarbeider Filip
Selv om jeg hadde vært det eneste menneske i hele verden
Jeg fikk plutselig en egen time for meg selv og havnet «tilfeldigvis» inne i Domkirken i Kristiansand. Det var adventstid og kirkedørene sto åpne. Jeg gikk inn i varmen. Observerte ingen andre mennesker, men skjønte straks at organisten satt på krakken da det vellet imot meg med full kraft: «Å kom nå med lovsang, jordens kristenskare». «Adeste fideles».
Jeg ble så overveldet at jeg bare stilte meg opp midt i kirken og lot musikken skylle over meg. Alle versene. Da organisten hadde øvd sangen ferdig måtte jeg rope fram til henne: «Takk for at du minnet meg om at om jeg hadde vært det eneste mennesket i hele verden, så hadde englekoret sunget likevel, -bare for meg». En overraskende erfaring av at Gud elsker nettopp meg!
Så snudde jeg meg og så at det satt et menneske til der inne. En dame på bakerste benk.
En gave til meg selv, ja. Og jeg ble minnet om hvorfor jeg er en medarbeider på Solåsen i mine pensjonistdager: «For neste slektsledd vil vi lovprise Herren!» (Sal 78,4): Denne «nær Livet-opplevelsen» av Guds kjærlighet, – og få gi ham mitt gjensvar i lovprisning og bønn, ønsker jeg å gi videre til de som kommer etter. Derfor gleder det meg å få være med på Solåsens særskilte engasjement mot unge voksne.
Filip Løvgren
