Retreater på Solåsen Pilegrimsgård

Sammen om å være stille

Retreater er forskjellige. Men fellesnevneren er stillhet, eller kanskje heller taushet. Her får man trekke seg tilbake fra hverdagens stress og mange impulser, krav, sosiale medier og gjøremål – for å være stille og be. Retreaten blir en oase der både tempoet og skuldrene senkes. Hos oss velger vi også å slå av mobilene. Det å oppsøke stille steder for bønn, ro og meditasjon er en gammel, velprøvd kirkelig tradisjon. Også Jesus, Mesteren selv, gikk ofte ut i ødemarken, bort ifra folkemengden. I nyere tid ble det første retreatsenteret, her til lands, etablert av Edin Løvås på Sandom i 1955.

1987 begynte Peterstiftelsen med retreatarbeid i et samarbeid med Tomasgården. Når Peterstiftelsen etter 9 år på Modum Bad endelig fant et eget sted Solåsen Pilegrimsgård, startet vi der i 1997, med vanlige retreater med tidebønn, nattverd, stillhet, meditasjon og åndelige samtaler. Fra og med 1990 gikk jeg selv i ignatiansk veiledning hos St. Josephsøstrene og vi fikk etterhvert også der en utdanning i åndelig veiledning. Deretter ble våre retreater enda mer tause og fikk fast åndelig veiledning på stedet.

Vi har i åresvis prøvd ut de fleste mulige retreatformer, oftest for enkelte, men også for grupper, i Norge og i utlandet. Siden 2012 har vi hatt et fast samarbeid med Bibelskolen i Grimstad. Fortsatt har vi retreattilbud som er åpne for alle, samtidig som vi gjennomfører grupperetreater møtt av etterspørsel.

utsikt over oslofjorden

Åndelig veiledning

Hva er åndelig veiledning og hvem er det for? På pilegrimsgården tar vi imot «pilegrimer». Ordets latinske rot betyr «å vandre i det fremmede.» Åndelig veiledning er en hjelp på den ukjente, fremmede veien mot Gud. Den hjelper den enkelte å komme nærmere Gud og seg selv. Først må ofte det som stenger for et levende personlig forhold, ryddes av veien. Iblant skjer det en helbredelse av sår og stengsler mennesker har lagt imellom oss og Vår Skaper.

På grunn av våre egne erfaringer og de vi gjør ved å lytte til pilegrimer og Guds folks totusen års lange bønnetradisjon, tror vi, «at vi mennesker er kalt til å søke og finne Gud, og at vårt gudsforhold kan forandres grunnleggende». For hvorfor skulle ikke den viktigste av alle våre mulige relasjoner, ikke kunne være levende og i vekst? Vi er jo kropp, sjel og ånd!

Ingen relasjon kan være levende uten kommunikasjon. Det samme gjelder vårt forhold til Gud. Peterstiftelsens veiledning er derfor en ”bønneveiledning”, basert på å tale til og lytte til Gud.

Hvordan gir vi åndelig veiledning?

Veiledningen skjer i bønnens ramme, gjennom en ærlig og åpen samtale. Den forutsetter et visst overskudd, bl.a. at man regelmessig avsetter tid til bønn og påfølgende refleksjon.

Hvor?
Vi tilbyr personlig veiledning under retreater og utenom, med en dyp respekt for den enkeltes frihet, tro og gudsforhold.

Vår holdning
Vi tror at Gud har skapt, ja, skaper og opprettholder hvert menneske, slik at ingen kan leve og puste uten å være båret av Ham. Med Paulus sier vi: ”For det er i Ham vi lever, beveger oss og er til” (Apg. 17:28). Gud er altså allerede til stede i alle, virksom, om ikke frelsende, så livgivende. Johannesevangeliet tar utgangspunkt i at Jesus Kristus er det lyset som ”opplyser hvert menneske” (Joh 1:9). Vi bærer alle – om enn skadet og forurenset – Guds bilde i oss.

Det tar med et åpent hjerte imot kirkens rike erfaring med bønnens utvikling. Det lever og formidler vi og den gjør oss ett med de bedende gjennom alle tider. I Peterstiftelsen søker vi enhet i alt vi gjør. Kirken gir innsikt i et åndelig kart som viser bønnens veier, avveier og bønnens mål, som ifølge Bibelen å lære ”å be uavlatelig” (f. eks. 1.Tim 5:17).

Veilederne våre og utdanningen

Våre veiledere som selv går på bønnens vei, har gått og går til veiledning, retreat og tar imot veiledning for sin veiledning (supervisjon). Mange har hatt en 30-dagers retreat, hvor de har blitt ledet gjennom de åndelige øvelsene til Ignatius. De er opplært i å lytte og la Gud selv være den egentlige veilederen. Dette er for å unngå å bli en “åndelig guru”. Kristus skal være sentrum og pilegrimen skal leve i direkte kontakt med Gud selv og for å bli fri.

Veilederen kjenner forskjellen mellom skriftemål, krisehjelp, terapi, rådgiving eller sjelesorg og åndelig veiledning, slik at de kan henvise til annen hjelp, hvis det trengs.

I Peterstiftelsen legger vi vinn på å være rotfestet i Bibelen og den felles kristne apostoliske tro, for å kunne hjelpe pilegrimen til å skjelne ånder. Uten det, kan åndelig veiledning bli en slags individualistisk åndelig terapi, uten Gud i sentrum.

Undertegnede har selv gått i åndelig veiledning siden 1990, ble utdannet i igantiansk veiledning og har siden 1996 gitt veiledning, inklusivt supervisjon. I 1997 startet Peterstifelsen i samarbeid med St. Josfessøtrene, den første videreutdanningen i åndelig veiledning i Norge. I mange år vi også vært med på å bygge opp åndelig veiledning for prester. Siden 2001 har vi vært medlem av Manresagruppen, en økumenisk sammensatt gruppe for veiledere, som omfatter kontinuerlig videreutdanning.

Siden 2019 har undertegnede, sammen med den danske presten Inge Merete Gross begynt med et 4-årig utdanningsprogram for veiledere.

Forstander & daglig leder,
Joachim F. Grün