Description
Korset – og det nye mennesket (2009)
Paulus: “Da kjenner jeg ham og kraften og hans oppstandelse, og får del i hans lidelser og blir ham lik idet jeg dør som han.” (Fil. 3,10)
Må vi velge mellom vårt ja til korset eller en “korsløs” ramme for våre liv og våre livstolkninger, som til slutt blir til en livsfortelling uten kors? Må vi velge mellom selvrealisering eller selvfornektelse? Er selve lidelsen det onde, eller fører det å unngå lidelser til det onde? Og hvis vi vil lære å favne korset fordi den korsfestede favner oss, hvordan kav vi da unngå en falsk lidelsesfromhet som har forført, og som kan gjøre det også i dag? Kan vi i det hele tatt leve og bære frukt uten at vi dør som såkorn, uten å ta vårt kors på oss og følge Jesus Kristus?
Er lidelsen blitt et tabu i vårt samfunn? Trenger ikke vårt samfunn det nye mennesket, sterk i sin svakhet, det korsfestede mennesker, det som kan stå imot det perfekte, lidelsesfrie overmennesket?
Det er mitt håp at leseren får se at Gud vil møte oss også i vår lidelse, og at vi får møte Ham i hans lidelse – at vi kommer inn i denne dypere trøsten og får hjelp med den frykten vi alle har, frykten for lidelsen, som kan lamme oss og hindre i å gjøre det gode. Johannes, kjærligheten apostel, skriver “I kjærligheten finnes ikke frykt; den fullkomne kjærligheten driver frykten ut …. og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærlighet” (1 Joh. 4,17f). Når kjærligheten vokser og blir mer fullkommen, blir våre liv mer preget at den glede og hellighet som vi tok opp i forrige utgave av OverAlt (2008). Det er mitt håp at denne utgaven av Over Alt kan bidra til å gjøre oss i stand til å velge den dypere gleden.
Korset vil jeg aldri svike,
Som så salig bliver endt.
Skulle jeg en kristen bære,
uten Kristi kors å bære?
Jesus har dog i sitt rike
aldri den disippel kjent.
Korset vil jeg aldri svike,
som så salig bliver endt.
