Vi lever i en splittet verden, og også kirken bærer preg av splittelser. Midt i dette lyder Jesu bønn fortsatt over sin kirke: «at de alle må være ett» (Joh 17). Denne bønnen er også hjertet i Peterstiftelsens kall. Vår oppgave har vært – og er fortsatt – å bidra til enhet i Kristus, ut fra stillhetens og bønnens rom.

Dette skjer først og fremst gjennom det livet som leves av Peterstiftelsen på Solåsen Pilegrimsgård: gjennom stillhet, bønn, retreater og åndelig veiledning. Men også gjennom undervisning og formidling, blant annet i Pilegrimsskolen og i tidsskriftet Over Alt. Samtidig arbeider vi med å utvikle stedet videre – både eiendommen og fellesskapet – slik at Solåsen kan være en åndelig oase med et dypt åndedrett for mennesker i vår tid.

I Pilegrimsbrevet i fjor varslet vi også en ny kirkelig forankring. Det siste året har dette blitt en virkelighet. Etter en lengre prosess ble grunnlegger Joachim F. Grun i Peterstiftelsen, nå prest og forstander på Solåsen Pilegrimsgård, i august 2024 viet til diakon og i januar 2025 ordinert til prest av en biskop i Den lutherske kirke i Latvia. For Grün personlig har dette vært en overraskende vei – men også en dyp erfaring av å ha «kommet hjem». “Å ligge utstrakt i korsform foran Gud og kirken i ordinasjonen var en erfaring som fortsatt bærer meg, forteller Grün.

Denne forankringen betyr ikke et brudd med Peterstiftelsens lutherske ståsted. Tvert imot oppleves den som en fordypning i kirkens gamle og apostoliske liv. Ordinasjonen står i den apostoliske suksesjonen og synliggjør dermed kirkens historiske kontinuitet tilbake til apostlene. Den understreker også nattverdens betydning som Kristi virkelige nærvær – Jesu legeme og blod – og tydeliggjør kirkens tilsyn og ansvar for sakramentene.

Samtidig berører dette noen av de dypeste spenningene i kirken i dag. Å forplikte seg til apostolisk lydighet og til nattverdens synlige enhet har blitt en stor glede i Grüns tjeneste – men også en kilde til smerte. Noen reagerer med avvisning fordi de ikke deler troen på Kristi legeme og blod i nattverden. Andre avviser apostolisk ordinasjon og tilsyn. Og igjen andre opplever spørsmålet om mannens sakramentale ansvar ved nattverdbordet som vanskelig. På ulike måter gjør dette vondt – gjensidig.

Som bønnested har Solåsen dermed blitt delaktig i det som kanskje er kirkens største nåværende splittelse. Det åpne økumeniske såret i vår tid berører spørsmål om mann og kvinne, seksualitet, kjønn og ikke minst barnet. Disse spørsmålene går dypt inn i kirker over hele verden, og de skaper smertefulle avstander mellom kristne.

Likevel tror vi at nettopp denne smerten kan bli et sted hvor Kristus virker. Åndelig veiledning lærer oss at Gud kan gjøre under når vi ikke flykter fra lidelsen eller fortrenger den, men bærer den sammen – og sammen med Kristus. Han har selv båret verdens splittelser på sitt legeme på korset.

Derfor ønsker vi fortsatt at Solåsen skal være et åpent sted. I det ytre vil merkes en forskjell ved at nattverdgudstjenesten i mye større grad inntar den klassiske lutherske form med alle sine rikdommer, beriket av de apostoliske elementene fra Den latviske kirke, og ved at kvinner ikke forretter nattverd. I det indre en kanskje enda større trygghet på kirkens grunnvoll og dermed også en større frimodighet og kraft til nettopp å arbeide for enhet rundt kirkens smertepunkter. Vår apostoliske identitet gjør at vi som retreatsted også kan favne de gamle kirker og at teologisk tydelighet nettopp kan være en fordel, ja en forutsetning, for dialog. Et tydelig gjenkjennende trekk vil være Solåsens åpenhet for alle som søker Kristus og samtaler på tvers av ulike grenser. Vi er håpfulle og åpne for at dialogen med Kristus i sentrum i framtiden kan gi en fornyet enhet som også kan gi mannen og kvinnen en ny samhandlende liturgisk enhet.

Vår bønn er (også) fortsatt den samme: at vi må lære å se Kristus i hverandres hjerter. Enheten har sitt opphav i ham, og den har også sin fremtid i ham. Kanskje får vi bare se små tegn på den underveis. Men vi holder fast ved håpet om at Gud, gjennom korset, en dag vil føre sin kirke dypere inn i den enheten Jesus selv ber om.

Joachim F. Grün
Grunnlegger og prest i Peterstiftelsen på Solåsen Pilegrimsgård.