Edin Løvås, Over Alt – nr. 2, 1993

En venn er et menneske du ser på med vennlighet. Så enkelt er det. Om han eller hun sier noe som ikke stemmer helt, så retter du på det. ”Det der fikk du ikke formulert særlig bra. Hva om du sier det på denne måten: .. ”

Kanskje du slett ikke sier noe om saken. Du bare retter feilen inne i deg og tenker at din venn nok ikke mente det slik. Du tar alt i beste mening.

To som er fiender, derimot, vrenger og vrir på ordene til de får det verste ut av dem. De plukker ut det som kan skade den andre parten. Dette slynges så tilbake i amputert eller utvidet form. Fiender tenker det aller verste om hverandre.

Dette ser man ofte i avisene. Fra en artikkel plukkes det ut småbiter. Disse settes så sammen, slik at de kan brukes som ammunisjon i ordkrigen.

Jesus er en venn. Til disiplene sine sa han: ”Jeg kaller dere ikke lenger tjenere. Dere har jeg kalt venner.” Han ville ha et varmere, tettere, kjærligere forhold til disiplene enn man har til tjenere. Det samme sier han til hver og en av oss som er hans disipler i dag.

Vennen Jesus går sammen med oss gjennom livet, for en kristen er et menneske som hver dag får lov å være sammen med Jesus. Når vi snubler eller kommer feil av sted, griper han tak i oss for å få oss på rett spor. Og han gjør det med kjærlighet. Han tenker og handler som en god mor eller far. De unnskylder og forklarer. De sier at deres barn egentlig ikke ville ha gjort det som var så dumt. Egentlig ville gutten eller jenta deres ha gjort noe godt. ”Ikke misforstå mitt barn”, sier de kjærlige foreldre. Slik er Jesu forhold til oss.

Men når det blir virkelig galt, hva da? Når onde tanker griper tak i disippelen og han eller hun bruker stygge ord for å skade noen, hva da? Da formaner Jesus. Deretter lytter han spent og oppmerksom etter bekjennelsen. Og når disippelen, som er en Jesu venn, hvisker: ”Jeg angrer”, da kommer tilgivelsen som en strøm av bare nåde. Deretter hjelper han synderen til å gjøre det onde godt igjen, dersom det er mulig.

Slik er vennskapet med Jesus. Slik er vennen Jesus. For å tilby oss dette vennskapet, kom Jesus til jorden.

Derfor står han også gråtende hos de som avslår hans vennskap, slik han gråt over Jerusalem. Men han fryder seg når noen kommer til ham og sier at de ønsker at han blir deres aller beste venn.

Jo da! Vi skal gå i kirken og høre ordet forkynt. Vi skal ta imot det hellige sakramentet. Vi skal leve sammen med andre troende i menighetsfellesskapet. Og vi skal kjempe for dem som lider nød. Men det aller innerste rom i det kristne livet er vennskapsrommet. Det er den hemmelighetsfulle kjærlighetsstien, hvor Jesus går sammen med sine venner.

Høres dette sentimentalt ut i dine ører? Da har du ikke forstått noen ting. Da har du ikke fattet det fundamentale. Da vet du ikke hva hverdagskristendom er for noe. Det vi kaller sentimentalitet er jo falskt og uekte. Det er søtt kliss. Vennskap med Jesus er derimot det aller sterkeste som finnes. Det er det mest holdbare som eksisterer. Det er nemlig ikke grunnet på tilfeldig føleri, men på kjærlighet. Og Guds kjærlighet, som i Bibelen kalles agape, er det aller sterkeste og sikreste som finnes. Denne kjærligheten får du nemlig ikke fordi du fortjener den, men fordi Jesus Kristus er kjærlighet og fordi det er hans vesen å elske.

Dette er bakgrunnen til Herrens positive holdning.

Derfor holdt han ut med Peter som bannet på at han ikke kjente sin beste venn. 

Derfor holdt han ut med Tomas, som ikke ville tro før han fikk håndgripelig bevis. 

Derfor går han omkring som hyrden, og leter etter den bortkomne sauen. 

Derfor er han venn med utstøtte mennesker, med taperne.

Derfor kan han også tilby deg sitt vennskap.  

Omslag OverAlt tidskrift årgang 2012