Edin Løvås, Over Alt nr. 4 – 1991

Jesus ber for oss. Han ber for oss alle og for hver enkelt av oss. Hvilken trøst og glede!
Når vi ikke orker selv, når vi tviler på at det er noen som husker oss i sine bønner, så kan vi vite helt sikkert at Jesus ber for oss.

Slik skriver Paulus i Romerbrevet: «Kristus døde, ja, mer enn det, han stod opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss». Tidligere i kapitel 8 forteller apostelen at også Den Hellige Ånd kommer oss til hjelp i vår svakhet, ved å gå i forbønn for oss. I denne forbønnstjenesten er Kristus og Ånden forenet. I hebreerbrevet fortelles det at Kristus alltid lever for oss og går i forbønn for oss.

Disse skriftstedene gir oss den forestillingen at Kristus sitter på sin trone, ved Faderens høyre hånd i himmelen og ber for oss der. Kanskje noen vil kalle dette en barnlig og primitiv forestilling. La gå med det. Men det er i tilfelle det billedspråket Guds Ord benytter seg av for å gi oss den best mulige oppfatning av hva som skjer i den himmelske verden. La oss ta imot disse ordene som en trøst, en oppmuntring og en styrke i en hverdag fylt av kamp og uro. Jesus sitter der, i sin høye himmel og ber for hele Guds folk. Og han ber for deg som om det ikke fantes andre å be for i hele verden. Dette kan han gjøre fordi han er Gud , den Allmektige.

Men det er fullt mulig å endre forestilling når det gjelder Jesu forbønnstjeneste. Når Hebreerbrevets forfatter sier at «han alltid lever og går i forbønn for oss», så kan dette sette oss på sporet av den tanken at han, som den levende, er hos oss og øver sine forbønner sammen med oss.

Der sitter du og holder din morgen- eller kvelds andakt. Du har lest din Bibel. Den Hellige Ånd har hjulpet deg med og levendegjøre Kristi nærvær. Tenk deg så at det fra den levende og nærværende Jesus Kristus går en stadig strøm av forbønner rettet til Faderen. Et fint uttrykk i Bo Giertz oversettelse av NT forteller at Jesus alltid lever nær Guds hjerte. Du og jeg kan iblant kjenne avstand til Gud vår himmelske Far. Avstanden finnes ikke der, men det kan oppleves slik. Fest da ditt indre blikk på Jesus og se på ham når han vender seg til sin og din himmelske Far i bønn.

Noen har vendt oss til en utvikling i vår andakt, hvor vi flytter oss fra en meditativ til en kontemplativ øvelse. Det vil si at vi først levendegjør Jesu nærvær ved å «flytte» den skikkelsen vi kjenner fra evangeliene over til vår bønneplass. Dette er et ledd i Jesusmeditasjonen. Etter dette gjør vi levende for vår sjel at Jesus også er et gudommelig element av liv som omgir oss og fyller oss. Ved dette punktet er det naturlig å tenke på at det går en strøm av bønner fra ham til Faderen. I denne strøm er Den Hellige Ånd virksom. Romerbrevet sier at Ånden stadig bærer frem sukk som ikke rommes i ord. Vi vet ikke hva Jesus Kristus ber om. Vi kjenner ikke Åndens sukk, for de rommes ikke i våre menneske-ord. Men der du sitter, ligger på kne eller står oppreist på dine føtter på Guds ansikt, vet du at det går en strøm av forbønner fra Frelseren, fra Den Hellige Ånd til Faderen.

Denne strømmen kan du forene deg med. Utviklingen i bønnen er altså slik: Du påkaller Jesu navn. Og navnet står for personen i NT`s språkbruk. Ånden levendegjør Kristi nærvær på din bønneplass. Du forener deg med ham i hans og Åndens forbønner. Du forteller Gud, din Far, hva som ligger deg på hjertet. Og du når etter hvert et punkt hvor du ikke har flere ord. Har du tungemålsgaven, kan du gå over i fremmede tunger, og kanskje på den måten bli enda mer ett med Den Hellige Ånd. For du bruker jo en Åndens gave.

For alle gjelder det at når ordene tar slutt kan hjertet tale. Og mange av oss har opplevd hvordan hjertet ble forenet med Jesu hjerte i en strøm av takksigelser, lovprisning og fremfor alt tilbedelse.

Er dette avansert og vanskelig? Nei, ikke for det enkle og enfoldige kristne mennesket. Dette er det mest naturlige av alt. Å være sammen med Jesus på sin bønneplass, forene seg med ham der og sammen med ham og Den Hellige Ånd vende seg til Faderen, det er enkelt og liketil. Et barn tar med seg sin storebror og sin søster og går til pappa for å få hjelp til å fortelle hva det vil. Så enkelt er det.