Øko-kommunitet er det norske ordet for Oiko-koinonia. Det er et ord med den kjente greske roten «oikos», som vi har i «økonomi», «økologi» og «økumene». Det siste ordet betyr alle de bevegelsene mot større enhet i kirken, som Jesus ber om (Joh. 17:11), og som kan danne Guds nye store familie.

Vi bruker dette ordet «oikos» som egentlig betyr «hus», fordi det huset vi ønsker å bidra til å bygge, må ta hensyn til en bedre og mer rettferdig økonomi, en grønnere livsstil, som ødelegger naturen mindre, og setter mennesket tilbake på sin rette plass i hele skaperverket og en sann økumene, som forener de troende i Kristus mer og mer.

Denne trefoldige forståelsen av «oikos» utfolder Peterstiftelsens visjon om enheten, som Jesus ber om. Det er visjonens 3. ledd.

Vi tror at Jesu bønn skaper den økumeniske enheten mellom kirkesamfunnene, at den også forener menneskeheten med hele Guds skaperverk i en mye dypere kjærlighet, slik f.eks St. Franziskus har vist veien til, og at denne kommende enheten omfatter en livsform som er friere fra pengens begjær og dets globale urettferdige strukturer, som også ødelegger naturen.

Koinonia er et ord NT brukes for det kristne fellesskapet som lever nær hverandre i løpet av uka, skaper sammen og deler tid, ting og oppgaver, ikke minst bønn. Ordet «kommunitet» blir også brukt her. I mange år har staben på Solåsen Pilegrimsgård delt bønn og arbeid i løpet av retreater og ukenes løp. Men vi håper å kunne fasilitere et varig felleskap på stedet, basert på et felles løfte.

Johanneskretsen, et ordofellesskap for prester, som har sitt utspring på Solåsen og er medansvarlig for stedet. Det er løftebasert, men spredd over hele landet. Solåsen Pilegrimsgård ønsker i tråd med visjonen å gi rom for et koinonia som et bærende fellesskap av stedets åndelige liv og pilegrims-diakoni som tjeneste.

Vi har gjort flere forsøk på å danne et slikt fellesskap og har også gjort vanskelige erfaringer, som enhver motkulturell livsform vil møte. Men vi tror at i fremtiden kan et lokalt koinonia danne seg, hvis de rette menneskene og lederne finner hverandre. Dette må skje i den unge generasjonen.

Vi har fått mye innsikt i psykens og fellesskapets ymse farer, ved å blant annet bo og virke i mange år på Modum Bad, men også i møte med forskjellige delvis sekteriske fellesskapsdannelser i Skandinavia. Om et sunt koinonia skal bygges som 3. gren i Peterstiftelsens visjon, må det ha rom for den enkeltes stille bønnevei, gjerne med åndelig veiledning utenfra og fri fra fellesskapet og dets ledelse. Videre må felleskapet være rotfestet i Bibelen og den apostoliske teologi som forener med Guds rikes erkjennelse og erfaring. Det må også ha en sunn ledelse som igjen bør ha et økumenisk tilsyn utenfra. Slik kan det korrigeres og bevares i enhet.

Samtidig bør et slikt koinonia ha gode relasjoner til forskjellige lokale menigheter. Hver sommer (juni) arrangerer vi på Solåsen en felles økumenisk gudstjeneste med alle de lokalene menighetene i omegn. Sist, men ikke minst, er det viktig å være godt integrert i lokalsamfunnet, blant annet gjennom de diakonale tjenestene. I fremtiden kan da en sunn og livgivende koinonia vokse fram. Det ber vi for og ber deg om forbønn for! Guds rike trenger også slike helhetlige livsmodeller for at Gud gjennom Kristus kan bli alt i alle.