Vår etiopiske venn holdt kåseri om julefeiringen i Etiopia og i Norge. Med fundament helt tilbake i oldtiden og den ortodokse kirke fikk vi høre om 40 dagers stille faste- og ventetid og Julenatt (6. januar) med sterk kyllingmiddag. Om menigheten som kledde seg i hvitt på juledagsgudstjenesten, om gjestfrihet, relasjonsbygging og kjærlighet. Jeg var godt forberedt på å kjenne skammen over vår vestlige konsumbaserte og overdådige julefeiring, der vi utslitte og overmette så vidt drar oss over terskelen når selve julekvelden kommer.
Men nei! Med utblikket fra Afrika ble det med stor respekt fortalt om de norske tradisjonene. Om tenning av julegran på torvet, lys i mørketiden, fellesskap, kakebaking, gaveutdeling – og snøen som ofte så overdådig fargelegger gleden over det store underet, inkarnasjonen: Gud har blitt menneske og mennesket kan komme hjem til Gud!
Ja, hvorfor ikke? Jeg kom til å tenke på en setning i bordbønnen på våre retreater:
«La oss motta deg som vi tar imot disse gavene».
Kanskje årets advent og julefeiring heller kunne stå i takkens tegn! Vi hadde nettopp besøk av søster Hildegaard på Solåsen. Vi kom inn på vår avhengighet av sosiale medier og hvordan smarttelefonen får slik makt over oss. «Jeg omgjør all informasjon til bønn», fortalte søsteren. Kjenner vi ikke hvordan maktgrepet straks blir litt løsere? Tenk om vi kunne gjøre det samme med julefeiringen. Takke, – og omgjøre enhver takk også til en takk for Kristus. Bønnen kunne være akkurat som i bordbønnen:
«La oss motta deg som vi tar imot disse gavene».
Så kunne det også hende at fråtseriet fikk litt mindre tak på oss. At vi ikke bare så Kristus, men også alle de andre som han omgir seg med.
Noe av det siste som skjer i den etiopiske feiringen er at barna boltrer seg i et spill som likner veldig på landhockey. Til og med leken kan døpes: Som jeg gleder meg over dette (til og med Den tysk-østerikske hoppuken) la meg glede meg over deg!
Ha en velsignet Kristus-fest!
Tekst: Filip Løvgren, retreatleder på Solåsen Pilegrimsgård.
