Preken fra Skjærtorsdag, 17.4.2025 – Joachim F. Grün

Nattverden som overgang fra gammel til ny pakt, nattverden er et nåtidig møte med den levende Kristus og troens mottakelse er avgjørende. Dette er noen av poengene i denne prekenen. 

Bibeltekster: Luk 22,14-21 (fortellings-tekst), Joh 6,50-56, Sal 116,1-14 8 (løfter frelsens beger) og 1. Kor 11, 23-26 (vi leser de siste 3 vers inntil vers 29, selv om de ikke er tatt med i DNKs tekst for denne dagen)

Jesus inviterer sine disipler til passah-festen, påskemåltidet. Den store jødiske festen hvor lammet slaktes og jødene minnes exodus-flukten fra Egypt, og befrielsen fra dødsmaktens engel bak dem ved lammets blod ved deres dørstokker. Det er blodet som berger dem fra døden. I rammen av denne passah- eller pessachfesten, som minner Guds folk på den første pakten Gud inngikk med sitt folk, innstifter Jesus nattverden som den nye pakt i det han sier: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod» (1. Kor 11,25).

I nattverdfeiringen minnes vi overgangen fra Israels gamle pakt til den nye. At vår påske – de kristnes største fest – er sammenvevd med og har sitt opphav i jødenes største fest, er kanskje det tydeligste tegnet på at vi kristne er podet inn som grener på oliventreet som er jødene, slik Paulus beskriver det i Rom 11.

La oss takke for den gamle og den nye pakt.

Luk 22

  • Jesus lengtet inderlig etter å spise påskemåltidet, og i dag deler han seg med oss i nattverden. Vi møter en inderlig kjærlighet fra Jesus Kristus, som vil forene seg med oss – også nå. Hver gang du tar imot, så vit at Gud er den som gir deg det du tar imot – han gir seg selv.
  • Så sier Jesus: «Ta dette og del det mellom dere.» Vi må selv ta ham imot, enhver for seg, og så dele det videre med hverandre – slik blir vi ett. Det kristne fellesskapet har her sitt sentrum: ved å ta og dele Kristus selv, som gir seg hen.
  • «Gjør dette til minne,» sier han. Hvorfor? Fordi, som Jesus lar oss forstå her: «Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreet og spise av påskemåltidet før det blir fullendt i Guds rike.»

Guds rike er målet for det store festmåltidet som samler alle folkeslag fra vest og øst, sør og nord, hvor hele menneskeheten blir synlig ett med hverandre i Kristus. Fordi Guds rike ennå ikke er fullendt, minnes vi at Jesus etablerte den hellige nattverd – og samtidig minnes vi at vi venter på Guds rikes fullendelse.

Vi skal minnes det Jesus har innstiftet med nattverden, for å huske at vi fortsatt er på vei mot nattverdens fullendelse. Nattverden er det hellige tegnet på det som kommer, og samtidig en forening med Kristus, som har kommet inn i våre liv og nå kommer igjen til våre kropper.

I nattverden er vi personlig og kontemplativt allerede helt ett med Kristus her, samtidig som vi minnes at dette bare er en forsmak på det som kommer – den fullendte nattverden i det store bordfellesskapet i Guds rike med hele Guds folk. Det gir oss alt og vil styrke vår tålmodighet til å vente på Guds rikes fullendelse.

Hva får vi egentlig allerede her og nå i nattverden?

Johanneskapellet er åpent hele døgnet på Solåsen Pilegrimsgård.

Joh 6,50–60.66

La oss lytte til det Jesus selv sier om det vi får. Han sier det så tydelig i Joh 6 – så tydelig at denne teksten, etter det jeg kan finne ut, aldri blir lest i Den norske kirkes gudstjenester. Er Jesu egne ord for anstøtelige?

Vers 50:

«Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. 51 Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er mitt kjøtt, som jeg gir til liv for verden.»

52 Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sitt kjøtt å spise?»

53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.

54 Men den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

55 For mitt kjøtt er sann mat, og mitt blod er sann drikk.

56 Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.

57 Slik den levende Far har sendt meg, og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg.

58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»

59 Dette sa han da han underviste folket i synagogen i Kapernaum.

KRISTUS SELV – ikke bare symbol

Nattverden er ikke bare et vakkert religiøst rituale som gir gode tanker og følelser, ikke bare noe som skjer i oss selv – men det skjer noe mellom Kristus og oss, som ikke kunne skjedd uten nattverden.

Jesu ord i Joh 6 utløser irritasjon, sinne, murring. Selv disiplene hans sier: «Dette er harde ord. Hvem kan høre på slik?» (v. 60). Og: «Etter dette trakk mange av disiplene seg unna …» Jesus stiller dem det sårende spørsmålet: «Vil også dere gå bort?» (v. 66f).

Nattverden kan bli den store velsignelsen – eller det store anstøtet.

At vi virkelig skal ta imot Kristus, hans kjøtt og blod – hvem kan forstå det? Vil vi forstå det med vår forstand, blir det ikke mulig, og da blir det til anstøt.

Vers 53:

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.»

Et stort mysterium og gledelig alvor: Når Jesus sier: «Den som spiser og drikker, blir i meg og jeg i ham,» så forener nattverden oss med Kristus på mystisk vis som intet annet. Det kan gi oss en hittil ukjent glede. Men alvoret er også avgjørende, når han sier: «Han skal leve i all evighet» – den som spiser hans kropp og drikker hans blod.

Det er blodet som rant på korset, og som nå gis oss fra begeret vi drikker – det avgjør livet, ja, til og med død eller evig liv.

Nattverden er avgjørende!

Derfor er troen som tar imot nattverden på rett vis så avgjørende.

1 Kor 11,27:

«Den som spiser brødet eller drikker av Herrens beger på urett vis, gjør derfor urett mot Herrens kropp og blod.

28 Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av begeret.

29 For den som spiser og drikker uten tanke på hvilken kropp dette er, spiser og drikker seg selv til doms.»

Tar vi nattverden imot som Jesus Kristus selv, som gir seg hen med sin kropp og sitt blod, tar vi imot ham selv – og i ham det evige liv. Da har vi prøvd oss rett. Da tror vi på Jesus og hans ord. Og vi prøver oss selv i det at vi gir ham oss selv og våre synder tilbake – han døde jo på korset for oss, som vi minnes i morgen, på langfredag.

Da har vi prøvd oss selv og skal frimodig spise og drikke. Det er vårt hjerte som vil ta imot, som avgjør – ikke om vi tenker de riktige tankene, for vi kan uansett ikke fatte dette mysteriet.

Våre tanker kan ane

Kanskje kan riktignok en analogi hjelpe også våre tanker til å nærme seg dette mysteriet: at vi tar imot Jesus Kristus både åndelig og virkelig i brød og vin. Denne analogien slo meg for første gang i dag, under forberedelsen av denne prekenen. Bedøm selv om den kan gi dine tanker en anende innsikt i hvordan Jesus Kristus er realt til stede i nattverden.

Jeg tror det er hans oppstandelse – som vi feirer om tre dager – som kan gi mer lys. Etter oppstandelsen møter Jesus disiplene flere ganger i sin forklarede kropp, som til og med kan ta imot mat, og samtidig gå gjennom vegger og være til stede uten å måtte følge vanlige veier.

Kanskje hans forklarede kropp – som i Ånden er fri fra materiens begrensninger, men fortsatt kropp, synlig og konkret – kan åpne våre øyne for å se at han også i nattverden er konkret til stede med sin kropp og sitt blod?

Hans forklarede kropp er altså i Ånden ikke bundet av materien – og samtidig kroppslig og virkelig til stede. Kanskje kan vi på den måten lettere si ja i troen til å ta imot Kristus, den oppstandne – også med tanker som mer aner med hjertet enn fatter med fornuften.

Men vi trenger ikke fatte det med tankene – heller ikke gjennom denne analogien. Det er nok å stole på det Jesus sier, og ta ham virkelig imot – til evig liv.

Også nå i dag – her i Johanneskapellet, på Solåsen Pilegrimsgård.

Joachim Friedrich Grün
17.4.25