Hospice

– diakonal tjeneste for døende

I 2000 studerte jeg klosterruinene på Hovedøya i Oslosfjorden og leste at klostrene i middelalderen tiltrakk seg mennesker som ville dø der -omgitt av bønn. Det vakte et bårende spørsmålet i meg om vårt bønnested, Solåsen Pilegrimsgård, kunne bli et godt sted for døende mennesker. I mange år var det ingen forståelse og støtte å få. Men i løpet av de siste 7 årene kom støtte fra uventet hold, også fra etablert diakoni i innlandet og utlandet, sågar en gavestøtte. Etterhvert dannet vi også Hospice Solåsen som en egen stiftelse. Men tilbakeslag kom. I dag er det ubestemt om vi kan vinne en diakonal institusjon for driften og om vi får kommunens støtte. Kanskje vi kan begynne med en avdeling for døende i Nybygget som planlegges?

Men uansett om det blir hospice-sengeplasser på Solåsen, har vi nå som mål å begynne med en ambulerende virksomhet. Vi vil sette i stand en gruppe habile medvandrere som kan besøke døende hjemme eller i institusjoner, fra en base på Solåsen. For mange mennesker dør unødig i ensomhet. Til våren ønsker vi å starte en halvårig, gratis utdanning for frivillige medvandrere, med hjelp fra utlandet, hvor denne utdanningen allerede er etablert.

Vi fikk en faglig bekreftelse at den åndelige veiledningen vi gir allerede er end del av det som i utlandet kalles ars moriendi» - kunsten å dø. Det har alltid vært et vitalt anliggende i kirken å hjelpe mennesker til en verdig og salig død.

Forstander og daglig leder,
Joachim F. Grün