En lengsel som ble møtt og fikk næring – «Et tre som er plantet ved vann og strekker røttene mot bekken». Jer 17,8

Skrevet av Gunhild Andersen, retreatleder

Gunhild Andersen er en av lederene under retreatkveldene på Solåsen Pilegrimsgård

Helt fra jeg var ung har jeg båret med meg en åndelig lengsel. På mange måter har denne lengselen vært motoren i livet mitt som stadig har drivet meg framover. Fra august 1989 til november 1990 hadde jeg et studieopphold i USA. I løpet av dette oppholdet meldte jeg meg på flere studieemner innenfor spiritualitet og bønn. Jeg ble kjent med litteratur som åpnet nye indre landskap og gav nyttspråk til bønn og åndelige erfaringer. Det var gamle klassikere som «The cloud of unknowing», bønnepraksis fra ulike kirkelige tradisjoner. Her møtte jeg Jesusbønnen for første gang, og forfattere som Henry Nouwen og Tomas Merton. Og jeg fikk smaken på stillhetsarbeid, åndelig veiledning og retreat. Her fikk min lengsel næring og jeg følte meg hjemme.

Tilbake i Norge havnet jeg ett år i Tromsø (91/92), og tok da kontakt med Karmel Kloster som hadde etablert seg der. Jeg hadde samtaler med søster Nada, ei norsk dame som var blitt nonne. Vi holdt kontakt også i mange år etter jeg flyttet fra Tromsø.

Høsten 1992 begynte jeg som lærer ved Acta bibelskole. Jeg tok med meg flere impulser fra studieåret i USA inn i undervisningsopplegget. Og Acta lot meg delta på Retreatlederskole som Joachim Grun og Sven Giljebrekke ledet midt på 90-tallet. Her ble jeg kjent med mange i den norske retreatfamilien og med Lia Gård og Tomasgården. Midt på 90 tallet ble jeg også kjent med den ignatianske tradisjonen.

Har fått nye redskaper til etterfølgelsen av Jesus

Fra da av ble ignatianske retreater og åndelig veiledning i denne tradisjonen min viktigste kilde til åndelig påfyll. Og dette ønsket jeg å gi videre. Fra den gangen har undervisning om retreat og åndelig veiledning sammen med samtaler vært en viktig del av mitt engasjement, dels i jobb som bibelskolelærer, og som diakon og dels som frivillig, særlig på ulike retreatsteder.

Gjennom retreat og åndelig veiledning har jeg fått nye redskaper til å utforske og oppdage nye sider ved bønn og et liv i etterfølgelse av Jesus. Jeg er ført inn i et åpnere landskap og større frihet, mer glede. Og i samtaler med andre ser jeg igjen og igjen at redskapene fungerer: de åpner opp dører og mennesker gjør nye erfaringer og får fordypet sin relasjon til Gud.

Joachim Grun inviterte meg til å være medvandrer på en retreat han ledet på Bibelskolen i Grimstad. Det ble starten på et samarbeid om et kursopplegg i den ignatianske tradisjonen på Solåsen 24/25.