Den 28.12, tre dager etter julens fest og glede, minnes vi de barna i Bethlehem som kong Herodes lot myrde, fordi han ville ta livet av Jesus. Ved at Gud ble et spedbarn i krybben, ble Gud selv ytterst sårbar.
Og siden har vår skapers motstander prøvd å ramme barnet. Julen har denne “dobbel-klangen”: glede og sorg. Glede over Guds komme – og sorg over barnedrapene i Betlehem.
Julen stiller oss foran valget: Å åpne mitt hjerte for at Jesus finner en bolig hos meg, eller at vi kaster ut barnet og i sin siste konsekvens prøver å drepe det, slik som Herodes gjorde. Kan vi feire julen rett i dag, uten å også minnes alle de livene som endte og som ender sitt liv i morslivet? I Norge har det blitt over en halv million (2012). Eller de fattige barna som mister sitt liv i de bølgene av urett, som vi lar skylle over dem? Eller de barna som blir krenket? Og hva med dem vi har fratatt, med vår nye lover, den guddommelige retten til å ha sin egen mor og far, og som nå river ned kroppens og sjelens bånd mellom mor og barn ved å gjøre dem til salgsvare? Eller de som har vokst opp iblant oss og som vi nå med tvang skal kaste ut av landet?
I dag bør Guds folk huske dem. La oss bekjenne våre synder, for så å reise oss i kampen for barnet. Vi er alle med i vårt folks synder mot barnet. Urett finnes ikke bare utenfor Norge.
La oss bli et samfunn som blir rausere for barnet – for Norge – for barnets skyld – og for å si ja til at Gud ble et barn.
Min og din stemme, – min og din handling for barnet, – kan gjøre en forskjell i det nye året.
– Joachim F. Grün