Den 28.12, tre dager etter julens fest og glede, minnes vi de barna i Bethlehem som kong Herodes lot myrde fordi han ville ta livet av Jesus. Ved at Gud ble et spedbarn i krybben, ble Gud selv ytterst sårbar.

Og siden har vår skapers motstander prøvd å ramme barnet.  Julen har denne dobbeltklang: glede og sorg. Glede over Guds komme og sorg over barnedrapene i Betlehem.

Julen stiller oss foran valget: Å åpne mitt hjerte for at Jesus finner en bolig hos meg eller at vi kaster ut barnet og i sin siste konsekvens prøver å drepe det slik som Herodes gjorde.  Kan vi feire julen rett uten å minnes også i dag alle de som endte og ender sitt liv i morslivet. I Norge har det blitt over en halv million. Eller de fattige barna som mister sitt liv i de bølger av urett som vi lar skylle over dem. Eller de barn som blir krenket. Og dem vi har fratatt, med vår nye lov, den guddommelige rett til å ha sin egen mor og far, og som nå river ned kroppens og sjelens bånd mellom mor og barn ved å gjøre dem til salgsvare?  Eller de som har vokst opp iblant oss og som vi nå med tvang skal kaste ut av landet.

I dag bør Guds folk huske dem. La oss bekjenne våre synder, for så å reise oss i kampen for barnet. Vi er alle med i vårt folks synder mot barnet. Urett finnes ikke bare utenfor Norge. La oss bli et samfunn som blir rausere for barnet. For Norge og barnets skyld og for å si ja til at Gud ble et barn. Min og din stemme, min og din handling for barnet, kan gjøre en forskjell i det nye året.

Joachim F Grün